Brent - Paul Simmons

Det ble stille, den kvelden

Du sa forvell

Da du reiste fra meg, mistet jeg meg selv

Siste gang jeg så deg dro du av sted

En gang i min fortid så gikk jeg på en smell

Jeg går hjem og jeg fikk høre stille, rolig kveld

Det var no hun måtte si, ja fortelle til meg

Hun fortalte hva hun gjorde så reiste hun sin vei

Jeg er så lei av å vente på at aldri noe skjer

Jeg tøkke engang å tenke på å elske noen fler

Jeg skulle ønske det fantes ei som kunne gi meg så mye mer

Jeg er brent, jeg er brent

I det siste har jeg gått aleine for meg selv

Jeg tenker på den tida vi var sammen hver kveld

Det gjorde vondt å være den som satt aleine igjen

Noen ganger her i livet er sannheten brå

Men er vanskelig å forklare, vanskelig å forstå

Står kjærligheten stille du mister trua på deg selv

Må du aldri gi opp håpet, det finnes lys i en tunnel

Jeg er så lei av å vente på at aldri noe skjer

Jeg tøkke engang å tenke på å elske noen fler

Jeg skulle øsnke det fantes ei som kunne gi meg så mye mer

Jeg er brent, jeg er brent

Det er vanskelig å slutte å tenke på den som ga deg mest

Den du aller helst vil være med og du husker aller best

Det er lov å se tilbake på det beste som har hendt

Men prøv å legg det bak deg ikke sett livet sitt på vent

Jeg er så lei av å vente på at aldri noe skjer

Jeg tøkke engang å tenke på å elske noen fler

Men jeg veit at det finnes ei som vil gi meg så mye mer

Jeg er brent, jeg er brent