Mørkets Monolitter - Mortem

Stille vandrer vi under skyggetak

Lar oss drukne i skumringens drakt

Med nakne grener mot månen skjør

Gripende skygger med sprikender klør

Ranke spyd fra mørkets oven

Stolt og spent av jordens styrke

I skyggens dyp-dunkel og rå

Gamlegrå strekker seg nå

I mørket der, en hviskende sang

Sløret glir vi inn, in ingenmannsland

Der svøpende tanker, atter vil komme

Falmende lys, når dagen er omme

Fra lys til skumringens land

I skyggens dypsørgmodig klang

Langsomt kveles og slukkes den rått

Sort den dekker med sin kappe

Beksvart lukker seg om

Mørkets kyss, kun stillhetens flom

Blant skogens ruvende, monolitter

Nattens kalde hand, der smitter