Våre nærmeste - Lars Vaular

Se inn i ditt innerste indre

Ikkje let, bare finn

La det rette komme inn

Ka det enn e

Vil det vise seg å være

Vi e vanskelig å elske

Vi e verre å forlate

Vi e våre nærmeste

Bundet av hverandre

Bundet av hverandres handlinger

Vevd sammen av forventninger

Følelser og tilfeldigheter

Til luften går ut av oss

Og både kropp og sjel ligger henslengt

Kastet opp som gjengtegn

I hjørnet av en doven hagefest

Bak plaststoler med haltende bein

Der ugresset gror godt

Til tross for datovanning

Va den lengste vinteren

Og den varmeste sommeren

Alt går i sirkler som skabbitt på håndleddene

Eg trodde aldri på karma før livet ble helt jævlig

Og tårene trengte ammeinnlegg

Som biffer for blåmerker

Og enorme takvifter fulle av dritt

Slipsknute-YouTube-videoer for brudgommer

Vi var aldri hypokondere

Hadde onde ånder inni

Alle kroppens hulrom og beholdere

Herrens håndlangere

Hadde delt ut slitsomme sykdommer

Vi delte vår første sommer gladelig

Med skadefryd, lykkelig over at

Noen så påfallende gode

I det hele tatt ville dele tiden med oss

Helt blinde for våre egne kvaliteter

Vi kunne se mye i hverandre

Men mindre i oss sjøl

Vi strøk hverandres ansikter

I stedet for å feie for våres dører

Stiene var tråkket opp

Stjernebildene var tydet lenge før

Lenge før eg i det hele tatt vurderte

Betydeligheten av oss

Vi var oppe på himmelen

Speilet oss i stille sjøen

Mens vi ennå hang fast i gamle øyeblikk

Knuste håp og stengte øyelokk

Brente øyevipper som strakk seg opp

Mot solen som noe nytt som vokser opp

Vi hadde ingen anelse om kem vi va

Vi lever i et eventyr

Øyeblikk

Vi lever i et eventyr

Øyeblikk

Vi lever i et eventyr

Øyeblikkene har evig liv

Evig liv

Lever i et eventyr

Øyeblikkene har evig liv

Evig liv