Supermaria - Lars Vaular

Hon glir inn I rommet, lommelerke på innerlommen

Kort skjørt, hon e stram, stram som en tromme

Hon har fått pass til ungen, det e to unge nabogutter

De har bedt venner over mens ungen ennå sover

Hon e ute på livet, seriøst hon e avhengig av det

Hon burde holdt seg hjemme, hon vet det godt for John Olav sa det

Men hon klarer ikkje, neh, det e som om de roper på hon

Og de gjør det stadig, alltid når natten blir om til morgen

Hon sier «Livet mitt e mitt til eg dauer

Dette livet mitt e mitt til eg dauer»

Maria, Maria

Hon henger bare ut med no slaurer som selger knips og hører på Lars Vaular

Dette e’kkje radio, radio, eller video, video, eller Super Mario

Dette e bare radioaktive, biotisk makt I din videoaktige verden, Maria

Maria, Supermaria

Maria, Maria, Supermaria