Amandus Dokkemann - Hanne Krogh

Amandus var en dokkemann, og lange fine bukser hadde han

Og alltid var han blid og glad, og alltid gikk han rundt omkring og sa:

Ha, ha, ha, — nå må jeg le, det er så mye rart og se

Ja hvor han gikk og hvor han sto

Amandus bare lo og lo og lo

En dag Amandus gikk en tur, så møtte han en mann som var så sur

Det var en stor og voksen mann, og vet du hva Amandus sa til han:

Ha, ha, ha, — så sint du er, er det fordi du er så svær?

Da er jeg glad at ikke jeg

Er like store og sint og sur som deg

En dag Amandus løp om kapp, så falt Amandus ned en diger trapp

Og hele hodet hans gikk a', men vet du hva vår venn Amandus sa:

Ha, ha, ha, — her ligger jeg, og hele hodet falt av meg

Men Kari er min gode venn, hun syr nok hele hodet på igjen

Og Kari hentet nål og tråd og sydde Amandus' hode på, «Nå må du legge deg «sa hun

«og ta en liten høneblund»

Ha, ha, ha — nå sover jeg, — nå må ingen vekke meg

Nå sover jeg som Kari sa, og drømmer litt og har det veldig bra