Vekk Meg - Bjørn Eidsvåg

Vekk meg — når det som gjør vondt e forbi

Vekk meg — når gleda har komt for å bli

Trøtt av å vær triste

Trøtt av å vær nummen og bedøva

Lei av å vær lunken

Lei av å vær søvnige og sløva

Redd for å sleppa sorgen te

Redd for at smerten ska ta grep

Eg trur kje eg kan leva med

Å alltid ha tristheten på slep

Vekk meg — når det som gjør vondt e forbi

Vekk meg — når gleda har komt for å bli

Vekk meg

Mett på å vær motlaus

Mett på å konstant vær molefonken

Redd for å vær redde

Redd for å vær evig sammensunken

Her e kje ryggen rett og rak

Her har motet gått i sundt

Det e alltid tunge tak

Når så mange har så vondt

Eg lengte itte kysset

Omfavnelsen som aldri blir brutt

Der ein for evig kjenne

At gleda vant og e absolutt